Barn har rettigheter etter sosialtjenesteloven uavhengig av foreldres oppholdsstatus

Det rapporteres jevning om at norske barn bor på asylmottak på grunn av deres foreldres oppholdsstatus i Norge, se f.eks.: https://www.utrop.no/nyheter/nytt/261124/ og https://www.tv2.no/a/9669167/

Advokat André Møkkelgjerd representerte nylig en familie der Statsforvalteren konkluderer med at et NAV-kontor ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til barnets beste fordi barnas selvstendige rettigheter etter sosialtjenesteloven ikke ble vurdert.

Klienten bodde ikke på asylmottak, men retten til å bo på mottak ble undersøkt fra NAVs side i saksbehandlingen som et alternativ fordi en forelder uten lovlig opphold har begrensede rettigheter etter sosialtjenesteloven gjennom forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge.

Advokat Møkkelgjerd fasthold på vegne av klientene at barna som norske statsborgere verken har rett eller plikt til å bo på asylmottak, og at NAV måtte vurdere hva som var til barnas beste og hvilke selvstendige rettigheter barna har etter sosialtjenesteloven. Det ble videre fremhevet at barnekonvensjonen artikkel 2 forbyr diskriminering av barn basert på deres foreldres oppholdsstatus.

Statsforvalteren påpekte at barn er omfattet av foreldres søknad om økonomisk stønad, at de som norske statsborgere har fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven, uavhengig av morens rettigheter. Det er videre ikke noen aldersgrense etter sosialtjenesteloven. Ved behandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn, skal Nav-kontoret sikre at det foretas en kartlegging av barnas behov.

Det midlertidig botilbudet, med hotellopphold i flere måneder og transport til og fra skole i taxi, innebar ifølge Statsforvalteren at barna ikke var sikret forsvarlig livsopphold, jf. sosialtjenesteloven § 4. Barna har som norske statsborgere rett på livsopphold, og ikke bare matpenger/hjelp i en nødsituasjon. NAVs vedtak var derfor lovstridig etter sosialtjenesteloven § 18.

Statsforvalteren avsluttet med noen generelle bemerkninger til Nav-kontoret.

Statsforvalteren bemerket at Nav-kontoret har en selvstendig plikt til å hjelpe personer i nødssituasjoner. Det kan ikke henvises til en annen instans, som barnevernet, for at de skal ivareta Nav-kontorets hjelpeplikt. Statsforvalteren påpekte videre at det ikke er nok å omtale en konkret stønad som tilstrekkelig, det må gjøres en konkret og individuell vurdering som må fremgå av vedtaket.

Det ble videre påpekt at NAV ikke kan henvise noen til å benytte nettverket sitt for overnatting. Sosialtjenesteloven § 27 innebærer en plikt til å gi en naturalytelse, noe som innebærer at Nav-kontoret må skaffe et konkret og tilgjengelig botilbud til den som ikke klarer det selv.

Endelig påpekte Statsforvalteren at saken hadde avdekket feil ved Nav-kontorets rettsanvendelse og saksbehandling og rådet Nav-kontoret til å bruke denne saken til å se om det er behov for endringer for å forebygge lignende feil i andre saker fremover.

At norske barn har selvstendige rettigheter uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus er klart nok, men at de faktisk får sine rettigheter oppfylt er ikke like selvsagt. Norske barn som bor på asylmottak, og som får begrensende rettigheter etter sosialtjenesteloven fordi deres foreldre ikke har lovlig opphold, bør påklage NAVs vedtak til Statsforvalteren.