Kan regnes som diskriminering, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet

Avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD) skriver følgende i sin avisartikkel: 

Utlendingsdirektoratets behandling av asylsøknaden til eritreiske Senait Andom Meskel, som bor i mottaket på Vinstra, kan regnes som diskriminering, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Et brev ombudet har sendt UDI heter det blant annet: «Basert på informasjonen ombudet har mottatt i denne saken, kan det virke som om UDI ikke har gjort nok for å tilrettelegge for Meskel, da det ikke er gjennomført tilrettelagt forvaltningsintervju/samtale med henne».
I et brev sendt 22. februar, men som UDI har unntatt offentlighet, ber Ingeborg Aa. Fjeldstad og Warvin Ringkjøb på vegne av ombudet, UDI svare hva slags praksis Utlendingsdirektoratet har i gjennomføringen av intervju og samtale med asylsøkere der det nektes å realitetsbehandle oppholdssøknaden. Det kreves også at UDI svarer på om de har vært i direkte kontakt med kvinnen, og om det er gjennomført tilrettelagte samtaler. «Hvis ikke, hva er begrunnelsen…..all den tid referatet fra politiregistreringen viser at informasjonen som da ble gitt, ikke i tilstrekkelig grad kan opplyse saken hennes?».

Ombudet har gitt Utlendingsdirektoratet frist ti 14. mars med å svare. et er samme dato som asylsøkeren fra Eritrea fyller 40 år.

Manglende tilrettelegging

Senait Andom Meskel er døv, har ikke talespråk, er uten kjennskap til offisielt tegnspråk og behersker ingen skriftspråk. Hun regnes derfor som et menneske med nedsatt funksjon selv om hun ikke har andre fysiske handikap.

«Etter likestillings- og diskrimineringsloven er det forbudt å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse….. Manglende tilrettelegging kan anses som indirekte diskriminering», skriver Likestillings- og diskrimineringsombudet. Særlig er det usikkerheten om Meskel forsto spørsmålene i intervju med politi og UDI, og dermed visste hva hun svarte på, ombudet legger vekt på i brevet. Det er også høyst usikkert om kvinnen har forstått vedtaket om avslag, som UDI fattet.

Ombudet viser til blant annet FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hovedspørsmålet som stilles til UDI er om tilretteleggingen for at hun skulle forstå har vært god nok, noe UDI har plikt til i alle ledd i behandlingen av søknaden.

UDI og ankenemnda UNE har tidligere ikke villet uttale seg om asylsaken før den er endelig avgjort.

– Rettssak mulig utveg

Det var Senait Andom Meskels advokat, André Møkkelgjerd i advokatfirmaet Sulland AS, som ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere UDIs behandling av asylsaken.

– Hvordan vurderer du ordlyden i brevet ombudet har sendt UDI, og hvor viktig kan brevet være for en snarlig og etter din oppfatning riktig og endelig avgjørelse av asylsaken?

– Ombudet stiller viktige spørsmål som UDI dessverre ikke vil kunne gi gode svar på. Behandlingen hun er utsatt for kan, som ombudet påpeker, utgjøre både direkte og indirekte diskriminering. Det er viktig å få bekreftet det vi har sagt i lang tid: At denne saken ikke er forsvarlig utredet. Jeg har tiltro til at Utlendingsnemnda vil sørge for at saken er forsvarlig opplyst før det fattes vedtak og at dette skjer raskt.

– Hvor stor betydning kan det ha at UDI er bedt om å svare allerede innen 14. mars?

– Denne saken har vært til behandling altfor lenge, så det er godt å se at ombudet tar dette på alvor og ber om en rask tilbakemelding fra UDI. Dessverre kan man jo frykte at denne saken ikke er unik. Det er alvorlig når forvaltningen svikter de aller mest sårbare blant oss.

– Tror du henvendelsen fra ombudet gjør det mer sannsynlig at din klient får varig opphold i Norge?

– Jeg tror den vil bidra til at forvaltningen blir skjerpet, og at saken framover blir håndtert på en forsvarlig måte.

– Hva slags muligheter gjenstår for deg som Senaits advokat hvis UDI fremdeles står på sitt?

– Nå ligger saken til behandling i Utlendingsnemnda. Dersom nemnda skulle opprettholde UDIs vedtak, må alle alternativer vurderes, inkludert om saken bør prøves for domstolene, sier André Møkkelgjerd.

Avisartikkelen kan leses i sin helhet her (bak betalingsmur): https://www.gd.no/diskrimineringsombudet-behandlingen-av-senait-kan-vare-brudd-pa-loven/s/5-18-1721307