NAV: Nei, nei og atter nei!

I februar 2016 søkte en ung mann som var rammet av MS om å få innvilget halv uføretrygd.

Multippel sklerose er en sykdom ingen ønsker seg, med dødelig utgang for 60-80 %, den forverres og krever livslang oppfølging og behandling. Kureres kan sykdommen ikke.

Da han søkte var han tidlig i tredveårene, han ville jobbe, men mente han ikke ville klare mer enn halv jobb. Han hadde slått inn på en tvilsom løpebane, hadde et par rusrelaterte straffedommer bak seg og sonet en lang dom da NAV to år senere omsider avgjorde søknaden. Den ble avslått.

NAV hadde innhentet flere såkalte arbeidsevnevurderinger. Samtlige mente han ikke kunne klare å jobbe så mye som halv dag. NAV kunne likevel «ikke se at det foreligger sykdom av en slik art og grad at klager ikke har arbeidsevne», og mente denne evnen ikke var «klart redusert med minst halvparten på grunn av ferdigbehandlete sykdomstilstander.» NAV antok at han under soningen fikk tilbud om aktiviteter og skole i et rusfritt miljø, som ville bygge hans arbeidsevne frem til løslatelse.

Han klaget til NAV Klageinstans, som var enig: Han var ikke ferdigbehandlet for rusavhengighet. NAVs rådgivende lege mente hovedårsak til den nedsatte arbeidsevne var hans somatiske plager, rusmisbruk var sekundært og ikke relevant for arbeidsevnen. (Legeuttalelsen lå ikke i saksbunken klagerens advokat hadde fått innsyn i. Etter nye innsynskrav ble den fremlagt.) NAV Klageinstans mente likevel det ikke helt kunne utelukkes at mer rusbehandling ville bedre denne evnen.

Utelukkes kan det vel aldri at rusbehandling bedrer arbeidsevnen. Å føre utelukkelsesbevis er noe nær umulig. Mannen anket til Trygderetten, som i mai 2021 avgjorde at han hadde krav på halv uføretrygd. Mer arbeidsavklaring av ruslidelsen, som retten mente fremsto sekundær, kunne eventuelt klarlegge om den var redusert med mer enn 50 prosent! Etter fem år kunne mannen innkassere en full seier.

Den ga likevel ingen uttelling så lenge han sonet fengselsstraff. Innvilget uføretrygd kommer ikke til utbetaling så lenge han har fri kost og losji i statens anstalt. Men da han et år senere ble overført fra fengsel til soning ved Frelsesarméens rehabiliteringsenhet Elevator der reststraffen skulle sones, søkte han om å få sin trygd utbetalt. Han var gift og hadde barn å forsørge.

NAV avslo. Han sonet fremdeles straff, hadde NAV fått vite etter en telefon til fengselet han var over-ført fra. Først etter å ha sonet ferdig mente NAV han skulle få uføretrygden tilbake. Men uføretrygd skal utbetales under gjennomføring av slik soning i frihet. folketrygdloven § 12-20 tredje avsnitt. Da «oppholder den uføretrygdede seg ikke i institusjon og har derved alminnelige, løpende kostnader til livsopphold» (Rettsdata note 871D).

Også arbeidsavklaringspenger (AAP) ble avslått, tross Trygderettens bud om å avklare hans mulige rett til mer enn halv uføretrygd. Hans advokat klaget for ham. Etter fem måneder ble vedtaket omgjort, og han fikk omsider utbetalt sin rettmessige uføretrygd. Avslaget på AAP sto NAV fast på. Han anket til Trygderetten i desember 2022. Der ligger anken ennå. Den blir neppe avgjort i 2023.

Slik har NAV holdt ham «sysselsatt» i mer enn 7 år, med å kjempe for sin rett. Er det et poeng å gi en fyr som ham så mange avslag som mulig? Han er på vei bort fra en kriminell løpebane, og kan bli en nyttig samfunnsborger. Han takker neppe NAV, som har radbrukket folketrygd-lovens regler for å kunne si nei, nei og atter nei.

Advokat Helge Hjort har bistått klienten.