SAKER OM PÅSTÅTT FILLERISTING AV SMÅ BARN – MULIGE JUSTISMORD
Advokatene Henriette Willix og Frode Sulland har gjennom flere år som forsvarere arbeidet med straffesaker hvor foreldre blir siktet/tiltalt for vold mot spedbarn. Slike saker kalles ofte Shaken baby syndrome-saker, Abusive Head Trauma-saker, eller rett og slett filleristingssaker.
Felles for disse sakene er at et spedbarn bringes inn til sykehus hvor det påvises enkelte funn hos barnet; øyebunnsblødninger/blødninger i netthinnen, blødninger under den harde hjernehinne (såkalt subdural blødning) og hjernevevsskade. Det har vært hevdet i en årrekke at slike funn gir sterke indikasjoner på at barnet har vært utsatt for mishandling. Nyere forskning har utfordret, og fortsetter å utfordre, denne påstanden.
I desember 2022 ble en omfattende og svært kompleks sak om filleristing pådømt i Borgarting lagmannsrett. En far ble i tingretten februar 2022 dømt til 120 dagers fengsel for å ha filleristet og/eller dunket sønnens hode i et underlag slik at sønnen fikk de skadene som er omtalt ovenfor. I lagmannsretten ble faren frifunnet. Under ankeforhandlingen fikk lagmannsretten høre forklaringer fra ni rettsoppnevnte sakkyndige og fire partsengasjerte sakkyndige. De sakkyndige var uenige om hva som sannsynligvis var årsaken til de funn som ble påvist på barnet. De sakkyndige var videre uenige om det vitenskapelige grunnlaget som danner grunnlaget for å trekke slutninger fra medisinske funn til påført vold.
Lagmannsretten mente det ikke kunne utelukkes at funnene skyldes en medisinsk tilstand. Saken er omtalt her: https://www.nrk.no/trondelag/viktig-rettssak-om-filleristing_-i-seks-ar-har-faren-blitt-beskyldt-mishandling-av-sin-egen-baby-1.16190477
I dommen uttaler lagmannsretten:
«Ved den samlede bevisvurderingen er det også et moment at mekanismen mellom triadens enkeltkomponenter og filleristing ikke er kjent. Det gir et generelt rom for tvil med hensyn til om det er andre konkrete omstendigheter i saken som kan forklare funnene. Det er også et moment at det vitenskapelige grunnlaget er under utvikling. Ved videre forskning kan sannsynligheten for at de tre nevnte funnene skyldes filleristing enten styrkes eller svekkes. Noen sikre slutninger kan det derfor ikke trekkes på det nåværende tidspunkt.»
Dommen har referanse LB-2022-50929. Frifinnelsen fra lagmannsretten er rettskraftig.
I kjølvannet av denne frifinnelsen har vi blitt kontaktet av foreldre som ønsker å vurdere gjenåpning av tidligere domfellelser i slike saker. Det er grunn til å tro at det i noen av disse sakene har blitt begått feilvurderinger fra både de sakkyndige, politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Gjenopptakelseskommisjonen har per nå fire slike saker til behandling: Rita mener hun er uskyldig dømt for å ha drept et barn – kjemper for at saken skal bli gjenopptatt – NRK Trøndelag
Ta kontakt med advokat Henriette Willix på henriette.willix@advokatsulland.no dersom du har behov for å diskutere en slik sak. Vi tilbyr kostnadsfrie, innledende møter.
Vi tar også forsvareroppdrag i saker hvor omsorgspersoner siktes for vold mot barn. I slike saker er det helt avgjørende med kompetent forsvarerbistand umiddelbart ettersom sakene reiser svært komplekse medisinske problemstillinger og politietterforskningen er krevende. Vi har svært god kompetanse på de vanskelige spørsmålene disse sakene reiser.
Linker til relevant stoff:
https://www.nrk.no/emne/filleristing-av-spedbarn-1.15177979 – Alle NRK-artikler om temaet filleristing
https://podcasts.apple.com/us/podcast/50-filleristing-en-ny-justisskandale/id1592324996?i=1000601023675 – advokat Henriette Willix deltar med sakkyndig Lars Uhlin-Hansen i podcasten Rett og Slett om temaet filleristing
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84850/Filleristning.pdf?sequence=2 – forskningsartikkelen «Vurdering av filleristing av barn i straffesaker for norske domstoler» publisert av et tverrfaglig forskerteam i Tidsskrift for Rettsvitenskap 2020
https://tidsskriftet.no/2023/03/kronikk/filleristing-rettssikkerhet-og-vitenskapelig-uenighet – kronikk av Per Brodal, Bjørnar Olaisen, Sidsel Rogde i Tidsskriftet Den Norske Legeforening 23.3.2023