Russiske militærnektere, droner og spioner – hvem har rett på asyl?

Advokat André Møkkelgjerd har sammen med tidligere kollega og nå stipendiat ved Universitetet i Bergen, Marthe Sleire Engedahl, skrevet kronikk om russiske militærnekteres rett til asyl. Spørsmålet har blitt reist etter at Russland varslet delvis mobilisering av reservestyrker til krigen i Ukraina. Kronikken er publisert i Klassekampen. 

Russiske militærnektere, droner og spioner – hvem har rett på asyl?

FNs flyktningkonvensjon definerer hvem som har rett på status som flyktning. Flere vilkår må være oppfylt, og det er ikke nok å «bare» være militærnekter. Hvis UDI vurderer at vilkårene er oppfylt, vil asylsøkeren etter utlendingsloven ha krav på asyl og flyktningstatus i Norge.

På lik linje med Norge, har Russland lov til å straffe personer som unndrar seg lovlig innkalling til militærtjeneste. Men straff for militærnekting vil gi rett til flyktningstatus dersom militærtjenesten medfører risiko for tvungen deltakelse i en konflikt som er fordømt av det internasjonale samfunnet på grunn av krigsforbrytelser. Det er ikke et krav om at straffen må være ekstraordinær.

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) slår dette fast i sin Håndbok. Ifølge Stortinget og Høyesterett skal UNHCRs syn på flyktningkonvensjonen veie tungt. En slik praksis er i samsvar med EU-reglene om flyktningstatus og med rettspraksis i flere land.

Sagt med andre ord: En person som står i fare for å bli involvert i krigsforbrytelser har krav på flyktningstatus dersom vedkommende vil bli straffet i hjemlandet for å motsette seg handlingen.

Plikt til å nekte å delta i krigsforbrytelser

Krigsforbrytelser utgjør det vi kaller grove brudd på regler i krig. En soldat som begår en slik forbrytelse, kan holdes strafferettslige ansvarlig for dette. Det betyr at selv om en russisk soldat får en ordre som innebærer å begå en krigsforbrytelse, vil utførelsen av ordren i de aller fleste tilfeller resultere i at personen kan straffes. Grunnen til dette er at en slik ordre er ulovlig. Soldaten har en selvstendig plikt til å ikke følge den.

Flyktningkonvensjonen sier at en person som har begått en krigsforbrytelse, eller medvirket til dette, kan ekskluderes fra flyktningstatus. I praksis betyr dette at en person som i utgangspunktet har rett til å anses som flyktning ikke vil få denne beskyttelsen på grunn av de ulovlige krigshandlingene personen har deltatt i eller medvirket til.

Det ville utgjøre en selvmotsigelse dersom en militærnekter ikke blir gitt mulighet til å unngå å delta i handlinger som i seg selv ville føre til straffeansvar og utelukkelse fra flyktningstatus.

Hva norske myndigheter må vurdere

FNs generalforsamling har fordømt Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, og en FN-kommisjon har dokumentert at russiske soldater har begått et større antall krigsforbrytelser i landet.

Gitt disse forholdene må UDI ta stilling til følgende når de vurderer om en russisk militærnekter har rett på flyktningstatus og asyl:

Er det «noenlunde sannsynlig» at personen som har søkt om asyl er en russisk militærnekter? I jussen kaller vi dette et dempet beviskrav.

Hvis ja: Er det en reell risiko for at personen vil bli involvert i krigsforbrytelser i sin militærtjeneste, og hvis ja, vil vedkommende risikere straff for å unndra seg dette?

Fordi konsekvensene ved en eventuell feilvurdering er så alvorlige, må beviskravet være lavt. I tillegg vil det være krevende for asylsøkeren å fremlegge bevis på noe som vil kunne skje i fremtiden, i et annet land, i en krigssituasjon.

Dette er utfordrende bevistemaer, og UDI vil måtte basere seg på den informasjonen som er tilgjengelig på vedtakstidspunktet og foreta konkrete og individuelle vurderinger. Det kan imidlertid ikke være noen tvil om at den delvis mobiliseringen av russiske reservestyrker er knyttet til Russlands krigføring i Ukraina. Det er heller ingen tvil om at russiske styrker har begått et stort antall krigsforbrytelser i landet.

Russiske spioner og droner

Det har blitt hevdet at russiske militærnektere kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for Norge. En russisk infiltratør har ikke krav på flyktningstatus og dermed heller ikke på asyl. Men uten å ta konkret stilling til den enkelte asylsøknad kan Norge risikere å returnere personer som har et reelt beskyttelsesbehov. Derfor har Norge har en plikt til å behandle, og innvilge, asylsøknader fra russiske borgere dersom vilkårene er oppfylt.

Samtidig er flyktningkonvensjonen ikke til hinder for at norske myndigheter, etter nærmere angitte vilkår, begrenser bevegelsesfriheten til en asylsøker, iverksetter etterforskning og straffeforfølgelse, eller utviser personen.

I tillegg åpner konvensjonen for en snever unntaksadgang til å iverksette øvrige sikkerhetstiltak. Unntaket gjelder under væpnet konflikt eller andre alvorlige og ekstraordinære situasjoner. Siden Norge er ikke part i Russland-Ukraina-konflikten må det vurderes om Russland utgjør en så alvorlig trussel for Norge at situasjonen kan betegnes som ekstraordinær. Adgangen gjelder kun enkeltpersoner, ikke alle militærnektere fra Russland. Tiltakene må være midlertidige og essensielle for Norges sikkerhet.

Krigen har satt Norge i en krevende situasjon. Folkeretten er ikke til hinder for at Norges grenser sikres, men frykten for russisk spionasje må ikke gå på bekostningen av rettssikkerheten til asylsøkere med et reelt beskyttelsesbehov.